Jeg har to sønner. Han minste har alltid vært en økobaby, kledd i ull, tøybleier, økologisk bomull eller arveklær. Han har fått morsmelk, økologisk tilskudsblandinger ved behov, og når vi introduserte fast føde var det selvsagt økologiske gulrøtter. Vi har brukt minst mulig kjemikalier på ham, da vi badet ham var det utelukkende med vann og et par dråper økologisk olje når han var tørr i huden.
Storebroren var det litt værre med, da jeg ikke var klar over hva alle kjemikaliene gjorde med kroppen vår. Han brukte diverse rare produkter, og vi levde vel egentlig på Toro når jeg var alene med ham. Man blir klok av skade, nå er begge økobabyer. Men, størstemann har vokst seg stor han nå. I går fikk jeg grei beskjed om at han ikke var noe økobarn lengre. Nå var han en Økohelt, en ekte superhelt som skulle få verden til å bli økologisk. Så nå har jeg en økobaby og en økohelt. De er herlige, disse små barna våre.